Advertisements

Kan ikke kvinner fotografere?

ANNIE LEIBOVITZ
ANNIE LEIBOVITZ: Joda, kvinner kan være svært dyktige fotografer. Et eksempel er amerikanske Annie Leibovitz, som blant annet har jobbet for tidsskriftet Rolling Stone. (Foto: Franz Johann Morgenbesser, Creative Commons CC-by-SA-2.0)

Kvinnelige fotografer verdig å bli kalt ambassadører for Nikon D850 finnes ikke, mener Nikon. I hvert fall greide ikke selskapet å finne noen hverken i Australia, Asia, Midtøsten eller Afrika.

Tidligere i høst presenterte Nikon stolt sine nyutpekte ambassadører for nye Nikon D850 i Asia, Australia, Midtøsten og Afrika. Listen besto av 32 mannlige fotografer og 0 kvinnelige.

I harnisk

Mange kvinnelige fotografer, og en del mannlige også, er i harnisk etter at det ble klart at Nikon ikke greide å finne en eneste kvinnelig fotograf til å fylle plassene i ambassadørprogrammet for de nevnte regionene for selskapets nye prestisjekamera, D850.

LES OGSÅ: Slutt å se på skyen som arkivet

Det var nettstedet FStoppers som i september tok for seg listen som Nikon nylig hadde publisert, med navn og portrettbilde av i alt 32. Er Nikon D850 bare for menn? spurte nettstedet i tittelen.

Nikon
INSTAGRAM: Også på Instagram har folk etterlyst kvinnelige Nikon D850-fotografer. (Skjermdump: Instagram)

Nettstedet fastslo at det rett og slett var godt gjort å greie å sette sammen en liste på 32 profesjonelle fotografer uten å finne rom for en eneste kvinne.

Flere andre medier har kastet seg over Nikons manglende evne til å finne kvinnelige fotografer.

Bransjeproblem

Nå er dette riktignok ikke et problem bare for Nikon, fastslo skribenten hos FStoppers. Det er rett og slett et problem for hele kamerabransjen at de aller fleste merke-ambassadører er menn. Dessuten har de fleste konferanser og seminarer i bransjen nesten bare mannlige foredragsholdere.

Nikon
UNNTAKET SOM BEKREFTER REGELEN: Rosita Lipari er blant de få kvinnelige fotografene som har sluppet gjennom D850-nåløyet hos Nikon. (Skjermdump: Nikon)

Den italienske bryllupsfotografen Rosita Lipari er blant de få hederlige unntakene i Nikons ellers mannsdominerte opplisting av «kampanjefotografer» for Nikon D850, vel å merke en annen liste enn den nevnte med de 32 navnene.

LES OGSÅ: Kamerabransjen – en gammelmanns-bransje?

På Nikons norske nettsider finner vi en liste med fem «lokale ambassadører», det vil si nordiske Nikon-ambassadører, og der har norske Frøydis Geithus fått plass.

Men gjennomgående er det altså menn som dominerer på ambassadør-oversiktene.

Foran kameraet

Som hos andre kameraprodusenter kan det ut til at også Nikon mener kvinner helst hører hjemme foran kameraet, ikke bak det.

Bransjen gjør unntak for markedsføringen av lette, elegante reisekameraer i forbrukerklassen. De er vel så enkle å bruke at bransjen mener at selv mor kan bruke dem, som Kodak er blitt beskyldt for å formulere det i annonser for Kodak Instamatic på 1960-tallet.

Nå har jeg tatt meg tid til å lete i Aftenpostens digitale arkiv, og teksten i annonsen jeg fant, var litt annerledes: «Hurra! Mor er blitt fotograf…» Til Kodaks forsvar kan man anføre at de også kjørte en tilsvarende annonse om far. Men uansett er disse annonsene blitt fordømt og latterliggjort mange ganger siden den gang, og bransjen har lovt bot og bedring.

Kodak
MOR ER BLITT FOTOGRAF: En av Kodaks berømte Instamatic-annonser fra 1965, slik den var å se i aftenutgaven av Aftenposten 1. juli 1965. (Ill.: Aftenpostens arkiv)

Men bransjen avslører stadig seg selv som omtrent like mannschauvinistisk som den var for 50 år siden.

I fjor høst kommenterte jeg selv på kamerabloggen min at Olympus fridde til kvinner og feminitet i lanseringen av Olympus E-PL8. Kanskje var jeg for snill mot Olympus da jeg antydet at det var fortjenestefullt av Olympus å tenke på kvinnelige fotointeresserte. For markedsføringen gikk jo egentlig på moter og trender, ikke på genuin interesse for kamerateknologi.

For å promotere

Hva er en kamera-ambassadør? «Ambassadører» i kamerabransjen er gjerne kjente og dyktige fotografer som blir vervet av kameraprodusentene for å promotere et kameramerke eller en bestemt kameramodell.

Det ærefulle vervet ledsages gjerne av sponsing av dyrt kamerautstyr, støtte til fotoekspedisjoner og samarbeid om «events» og foredrag der ambassadør-fotografene lærer bort avanserte fototeknikker. Kunnskapen formidles alltid ved bruk av utstyr som ambassadøren promoterer.

LES OGSÅ: Digitalkameraet største velsignelse

I noen tilfeller er disse ambassadør-rollene også heltidsstillinger. Foruten kamerabransjen er blant annet it-bransjen en tung bruker av slike ambassadører, i en del tilfeller også kalt «evangelister».

Også i Norge

Systemet brukes også i Norge. Blant de mest kjente kameraambassadørene finner vi naturfotografen Ole Jørgen Liodden, som i 2010 fikk stor oppmerksomhet da han svitsjet fra Canon til Nikon i rollen som ambassadør.

I 2012 hadde jeg gleden av å intervjue Liodden under den store fotomessen på Norges Varemesse på Lillestrøm. Selv om han ga uttrykk for at han trivdes i rollen som Nikon-ambassadør, var han også litt skuffet over en del negative kommentarer i kjølvannet av kameraskiftet.

– Jeg oppdaget at for noen er diskusjonen om Canon kontra Nikon nærmest blitt en religion. Det synes jeg er vel drøyt, sa Liodden i intervjuet.

Nikon-Canon
AMBASSADØRER: To kjente kamera-ambassadører fotografer på fotomessen på Lillestrøm i 2012: Ole Jørgen Liodden og Nick Cobbing. (Foto: Toralv Østvang/PC World Norge)

Artikkelen min for PC World Norge om de norske kameraambassadørene kan du finne her.

Kvinnelige fotografer var ikke noe tema i intervjuet mitt med Liodden den gang.

Men nå er altså temaet satt på dagsorden, om enn trolig høyst ufrivillig av Nikon.

Danket ut av kvinnelig fotograf

Jeg skal medgi at jeg ikke har stått på barrikadene for kvinnelige fotografer, noe jeg sikkert burde ha gjort. For jeg lærte meg ganske tidlig å respektere dem, ikke bare som likeverdige, men tidvis også overlegne.

I hvert fall gjaldt det én av dem, en kusine av meg som alltid har vært en ivrig og dyktig fotograf.

Tidsmessig er vi nå tilbake i studietiden min på 1970-tallet, og tilfeldighetene ville ha det til at vi begge hadde endt opp med Nikkormat — et populært kamera den gang blant oss som gjerne ville ha Nikon, men som ikke så oss i råd til en profesjonell Nikon-speilrefleks.

LES OGSÅ: 4K-hysteriet er skivebom

Uansett — vi stilte altså likeverdig når det gjaldt kamerautstyret. Av og til hendte det at vi gikk ut for å fotografere sammen. Det var imidlertid alltid en skuffende opplevelse for meg, for jeg syntes hun var så mye mer kreativ enn jeg greide å være. Mine bilder var nok teknisk OK, men jeg var ikke i nærheten av å være så kreativ og kunstferdig i jakten på motivene som hun var.

Siden den gang har jeg aldri hatt noen tanker om at fotografering er — eller bør være — en manneting.

Kvinnelig pressefotograf

I så måte ble jeg kanskje også påvirket av at jeg i flere år jevnlig hadde med meg kvinnelig pressefotograf på jobb. Jeg jobbet som nyhetsreporter i en av hovedstadsavisene, og i min avis betydde dette at man ofte fikk med seg en kvinnelig fotograf ut på oppdrag. Egentlig gjorde jeg meg vel aldri noen spesielle refleksjoner rundt det.

Den eneste gangen det skapte et problem, var da Forsvaret ville ha litt blest om sin innsats for likestilling ved å slippe inn kvinnelige rekrutter. Noen i militærledelsen sendt ut en innbydelse til avisene om å komme ut til militærleirene for å gjøre en reportasje om de kvinnelige rekruttene.

Nikon
NIKON D850-AMBASSADØRER: Slik presenterer Nikon sine D850-ambassadører. Når man blar nedover listen, finner man 32 menn og ingen kvinner. (Skjermdump: Nikon Asia)

Problemet var bare at militærledelsen i Oslo hadde glemt å varsle de berørte leirene, så da jeg og min kvinnelige pressefotograf dukket opp i den nevnte militærleiren, trodde offiseren i mottaket at fotografen var en av de nye rekruttene. Det måtte en omstendelig oppklaring av misforståelsen til før jeg fikk lov å ta med meg den kvinnelige fotografen ut av militærleiren igjen, for å si det slik.

Nå har ikke denne historien så mye med diskriminering av kvinnelige fotografer å gjøre, annet enn at den belyser at kvinner med kamera som jobb jevnlig støter på små og store problemer som mannlige fotografer ikke engang kan forestille seg.

Ikke produktspesialister

Hvordan står det så til i den norske fotobransjen? Jo da, i markedsføringsapparatet og ledelsen, som er den delen av kamerabransjen vi journalister helst treffer på, har jeg truffet mange kvinnelige medarbeidere opp gjennom årene. Men de fleste av dem har rene markedsføringsjobber. Produktspesialistene er definitivt mest menn.

Skjerp dere!

Oppfordringen til kamerabransjen er klar: Skjerp dere! Vi er nå kommet til 2017, og fortsatt snubler altså bransjen stadig vekk i håndteringen av kjønn og fotografering.

Nikons egen presentasjon av de 32 ambassadørene kan du for øvrig lese her.

Advertisements
Tags: ×

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: