Advertisements

PRØVD: Sony med super-bokeh

Sony-optikk
To portrett-teleobjektiver til Sonys fullformatkameraer. På bildet ser vi Sonys nye 100 mm-teleobjektiv med Smooth Trans Focus-teknologi, mens objektivet som er montert på Sony a7R-kameraet er 85-millimeterobjektivet med f/1,8-lysstyrke. (Klikk for større bilde.) (Foto: Toralv Østvang)

Sonys største utfordring i kampen mot etablerte kameramerker som Nikon og Canon er optikkutvalget. Et nytt Sony-våpen er super-bokeh.

Kamerablogg.no har prøvd Sony FE 100mm F2.8 STF GM OSS, årets store portrett-telesatsing fra Sony i kampen om fullformat-kundene.

Nikon og Canon bruker sine svære objektivutvalg for alt de er verdt i kampen mot konkurrentene. De siste årene har Nikon og Canon jevnlig sendt ut pressemeldinger om nye milepæler i de to merkenes objektivproduksjon.

Canon- og Nikon-tall

I oktober i år meldte Canon, den største av de to aktørene, at selskapet hadde produsert 130 millioner Canon EF-objektiver siden den objektivfamilien ble lansert i 1987, samt 90 millioner EOS-kameraer i de samme årene.

Nikon ligger litt etter Canon i dette racet, men kan likevel skilte med imponerende tall. I juni i fjor meldte Nikon at selskapet hadde produsert til sammen 100 millioner Nikkor-objektiver for kameraer med utskiftbar optikk. Nikon teller helt tilbake til 1932, da Nikkor-navnet ble registrert. For sine speilreflekskameraer har Nikon levert Nikkor-optikk siden 1959.

LES OGSÅ: Sony vant pris i Norge

Sony slåss mot Canon og Nikon med flere av sine kameraserier, ikke minst i fullformatmarkedet. Her har Sony mer eller mindre «ekte» fullformat-speilreflekskameraer som for eksempel a99 og a99 II, begge med en halvt gjennomskinnelig speil-løsning basert på det som Sony kaller Translucent Mirror-teknologi, samt sine speilløse fullformatkamera under a7- og a9-vignetten.

Objektivkrigen

Objektivkrigen i dag går vel imidlertid ikke så mye på hvor mange objektiver leverandørene har produsert gjennom mange tiår. Interessant fotohistorikk, naturligvis, men i praksis dreier kampen seg først og fremst om hvor mange objektiver man kan velge mellom i dag.

Sony-optikk
TO BRØDRE: Sony FE 100mm F2.8 STF GM OSS til venstre, og Sony FE 85mm F1.8 til høyre. (Klikk for større bilde.) (Foto: Toralv Østvang)

Under min siste opptelling på nettsidene til Sony i Norge kom jeg fram til i alt 79 Sony-objektiver, hvorav 46 myntet på fullformatkameraer. Av de sistnevnte var 19 myntet på A-typen, som har fatning for Sony-kameraene med speilløsning, og 26 for de speilløse fullformatkameraene, som benytter Sonys E-fatning.

På Nikons norske nettsider talte jeg 98 Nikkor-objektiver i alt, hvorav 69 for FX-format, som er Nikons betegnelse på fullformat. Nikon har også andre objektivserier, som de kompakte 1 Nikkor-objektivene for de små Nikon 1-kameraene.

LES OGSÅ: Sony a9-egenskaper drypper nedover

Hos Canon Norge fant jeg åtte objektiver i EF-M-klassen, altså for EOS-M-kameraene, 15 objektiver i EF-S-klassen for Canon APS-C-kameraer, 29 EF-objektiver med fast brennvidde og 23 EF-objektiver med zoom, til sammen 75 objektiver, hvorav altså i alt 52 for fullformat.

Siden Nikon og Canon ikke har noe speilløst fullformatkamera (ennå), er alle disse fullformatobjektivene myntet på selskapenes speilreflekskameraer.

Oppsummert: Til Nikon-speilreflekskameraer i fullformat har man 69 Nikkor-objektiver å velge blant, til Canon-speilreflekskameraer i fullformat har man 52 Canon-objektiver å velge blant, og til Sonys speilløse a7- og a9-kameraer har man 26 Sony-objektiver for fullformat å velge blant.

Ta tallene med en klype salt, for mine manuelle opptellinger kom flere ganger til tall som ikke helt matchet nettsidenes egne oppsummeringer av for eksempel fullformat-objektiver versus APS-C-objektiver der man kunne filtrere søkene, men avvikene var så små at de neppe forstyrrer hovedbildet, som er følgende:

Brukerne av Sony a7- og a9-kamerahus har i realiteten bare halvparten så mange dedikerte Sony-objektiver å velge blant som brukerne av Canons fullformat-speilreflekser har når det gjelder Canon-optikk, og sammenlignet med Nikon er gapet enda større.

LES OGSÅ: Nok en 35 mm-Samyang for Sony

I denne sammenligningen ser vi bort fra hva som finnes av optikk for de aktuelle kameraene fra tredjepartsprodusenter som Sigma, Tamron og andre, samt muligheten til å bruke optikk fra andre produsenter ved hjelp av objektivadapter. Det finnes angivelig en del Sony a7-brukere som gjerne bruker Nikon-optikk med adapter.

Stadig nye fra Sony

På den andre siden drypper det stadig nye objektiver ut på markedet fra Sony, også i den klassen vi snakker om her. Da Sony våren 2017 lanserte sitt a9-fartsmonster, sørget selskapet samtidig for å lansere et zoomflaggskip på 100-400 mm, særlig myntet på sportsfotografer.

Budskapet var klart: Fotografer som velger speilløst proffutstyr fra Sony, skal ikke savne relevant optikk.

Kamerablogg.no har i høst fått gleden av å prøve to av Sonys nyeste teleobjektiver i noen uker. Vi snakker om objektiver med fast brennvidde og en moderat telebrennvidde som plasserer objektivene i portrettklassen – selv om de har mange andre bruksområder også. Begge ble lansert tidligere i 2017.

Sony-optikk
DETALJER: 100 mm-objektivet. Værutsatt metall med mange detaljer, og fin overgang til den myke bakgrunnen. Bildet er tatt med lukkertid på 1/100 sekund og blender 5,6 på ISO 500. (Klikk for større bilde.) (Foto: Toralv Østvang)

Det mest spennende, men også dyreste av de to objektivene, er en 100-millimeter med lysstyrke f/2,8. For dem som synes prisen blir for heftig, kan jo en 85-millimeter til en tredjedel av prisen være et alternativ, selv om da går glipp av en del både når det gjelder funksjonalitet og egenskaper.

Før du leser videre – husk at Kamerablogg.no ikke driver med systematisk «laboratorietesting» av kameraer og objektiver. Det er så mange andre publikasjoner og nettsteder med større ressurser som driver med dét, så det overlater jeg til andre.

100 mm med «super-bokeh»

Sony FE 100mm F2.8 STF GM OSS er et objektiv der navnet inneholder mange forkortelser som trenger en forklaring.

E-en i FE er greit, det betyr at dette er et objektiv for Sonys E-fatning, som benyttes på alle speilløse systemkameraer fra Sony – fra små APS-C-kameraer som a5100, a6000, a6300 og a6500 til fullformatkameraene i a7-familien samt Sony a9. Bruken av bokstaven E stammer i denne sammenheng angivelig fra den gang Sony kalte sine kompakte systemkameraer for NEX-et-eller-annet.

LES OGSÅ: Sony filmer 4K i rommet

F-en viser at objektivet er designet for en bildesirkel stor nok til å dekke fullformatbrikken i a7- og a9-familiene. Brukt på et APS-C-kamera fra Sony med E-fatning vil brennvidden på dette objektivet tilsvare 150 mm.

F2.8 betyr naturligvis at objektivet har en lysstyrke på f/2,8, i hvert fall i teorien. Les videre for å finne ut hvordan det er i praksis.

 Bokeh (av japansk boke ぼけ, «uskarp») er en fotografisk betegnelse som refererer til områder som er ute av fokus i et fotografi. Begrenset dybdeskarphet benyttes som et fotografisk virke­middel ved at man for eksempel gjør bak­grunnen (og/eller forgrunnen) i et fotografi uskarp for å fremheve hoved­motivet. Bokeh karakteriserer hvor visuelt til­talende de uskarpe partiene er. Hvordan objektivet hånd­terer de lys­sterke punktene i disse områdene er av størst betydning. Det er å fore­trekke at lyse punkter danner sirkulære bokeh-felter (ikke f.eks. femkantete). Objektiver med mange blender­lameller gir gjerne bedre forut­setninger for dette. (Wikipedia.no)

Smooth Trans Focus

STF står for Smooth Trans Focus, og objektivet er i skrivende stund det eneste Sony-objektivet som har denne egenskapen, selv om STF-forkortelsen også finnes på eldre optikk fra den gang det var Minolta som var merkenavnet – Sony kjøpte opp Minolta i 2006.

For eksempel har vi Minolta STF 135mm f/2.8 T4.5 fra 1999, uten autofokus, men med et innebygd spesialfilter som har til oppgave å «myke opp» overgangen fra skarpt til uskarpt plan i bildet.

Det er nettopp det som er hensikten med Smooth Trans Focus-teknologien slik den fungerer i den nye 100-millimeteren også. Wikipedia forklarer det slik: Designkompromisset gir et objektiv med bokeh som et f/2,8-objektiv – ekstra myk og stilig gjengivelse av elementer utenfor fokusområdet, særlig ettertraktet i portretter – samtidig som objektivet har de samme egenskapene til lysmottak som et f/5,6-objektiv.

Smooth Trans Focus må ikke forveksles med Soft Focus-optikk. Såkalt Soft Focus-optikk har til hensikt å gi hele bildet en myk, drømmelignende stemning og brukes gjerne i såkalt glamour-fotografering. Objektivene av denne typen er bevisst designet med anvendelse av noe som egentlig er en svakhet eller feil, en sfærisk aberrasjon – eller avvik, om man vil – der også det man stiller inn skarpt på, gjengis litt uskarpt og mykt.

Sony-optikk
FORKORTELSER: Sony FE 100mm F2.8 STF GM OSS byr på mange forkortelser i navnet. (Klikk for større bilde.) (Foto: Toralv Østvang)

Smooth Trans Focus-teknologien har på en måte omvendt funksjon. Det man fokuserer på i bildet, gjengis sylskarpt, mens det blir «kortere vei» til det som gjengis uskarpt, altså det vi kaller bokeh-områdene i bildet.

Effekten skapes ved hjelp av et filter i objektivet, plassert nær inntil blenderbladene. Filteret har en konkav design og er egentlig et nøytralt gråfilter. Det var Minolta som utviklet teknologien og tok ut patent på den allerede på 1980-tallet, men løsningen ble angivelig ikke bygd inn i noe kommersielt tilgjengelig objektiv før det nevnte objektivet fra 1999.

LES OGSÅ: Sony a9 med høy DxO-score

Filterløsningen her kalles for apodisering – fagbetegnelsen er et APD-filter – som er et gradvis minskende lysgjennomslipp mot kantene av et element, en ganske avansert teknikk for å gi mykere bokeh.

Filteret kutter altså mer lys i utkanten av bildet enn i sentrum og sørger for at bakgrunn rundt hovedmotivet fremstår som mykere enn i bilder tatt med objektiv uten APD-filter. Det er særlig høylyspunkter som blir mykere i kantene.

Løsningen bidrar også til minimal vignettering – så å si usynlig, egentlig.

Blant konkurrentene som tilbyr Smooth Trans Focus med apodiseringsfilter finner vi Fujifilm og Venus Optics, men Sony skal være den eneste som tilbyr et slikt objektiv med både autofokus og bildestabilisator.

Semi-makro

Med en reproduksjonsrate på 0,25x – 1:4 – på minste fokusavstand er objektivet også et tilnærmet makroobjektiv. Sony lover at den maksimale forstørrelsen på 0,25x oppnås uten noe som helst kompromiss med oppløsningen.

En betjeningsring innerst på objektivet, nærmest fatningen, kan brukes til å stille om mellom to fokusområder ved å flytte ett av linseelementene i objektivet. Den ene innstillingen går fra 0,57 meter til 1,0 meter, som altså er innstillingen man bruker når man vil fotografere omtrent som med et makroobjektiv, med maks forstørringsgrad på 0,25x. Den andre går fra 0,85 meter til uendelig og er den innstillingen man bruker til vanlig. Da er maks forstørringsgrad 0,14x.

Sony-optikk
STABILISERING: Utsnitt av bilde tatt med 100 mm-objektivet. Et bilde som kanskje ikke sier så mye om bokeh-egenskapene, men som derimot forteller at bildestabiliseringen fungerer godt. Bildet er tatt håndholdt med lukkertid på 1/10 sekund, blender f/6,3 og ISO 100. Ganske godt med detaljer på de steinene som er i fokus. (Klikk for større bilde.) (Foto: Toralv Østvang)

Objektivet utmerker seg dessuten med en klassisk blenderring der man kan velge alle blenderåpninger med mellomtrinn på 1/3-steg. Brukeren kan velge om disse stegene skal kjennes gjennom klikkstopp, eller man kan devaktivere klikkstopp for en glidende overgang. De som tar opp video, vil vel gjerne deaktivere klikkelyden.

Velger man å stille inn ringen på den røde A-en, vil kameraet selv velge blenderåpning – avhengig av hva slags modus man fotograferer i, naturligvis. Har man stilt inn på blenderforvalg, står man fritt til å stille inn blenderåpning ved hjelp av blenderringen på objektivet eller rattet for slik justering på kamerahuset.

Premium G Master

Men vi er ikke ferdig med forkortelsene ennå. GM i produktnavnet indikerer at objektivet hører hjemme i Sonys G Master-familie, med andre ord at det kan betegnes som et premium-objektiv av garantert høy kvalitet.

At betegnelsen også garanterer forholdsvis høy pris, er en annen sak.

LES OGSÅ: PRØVD: Vil Sony a99 II berge A-fatningen?

Ifølge Sony oppfyller objektivet kravet om en oppløsning på 50 linjer per millimeter, som er forutsetningen Sony har gitt seg selv for objektiver som er medlem av Sonys G Master-familie.

Blant linseelementene finner vi glass med asfærisk kompensasjon for sfærisk aberrasjon – fokusfeil som rettes opp slik at innkommende lysstråler fokuseres til samme punkt.

Objektivet har også ED-glass som sikrer ekstra lav spredning og dermed reduserer kromatisk aberrasjon, altså fargeblødning som følge av at lys med forskjellig bølgelengde brytes ulikt.

I tillegg har objektivet ifølge Sony god beskyttelse mot støv og fuktighet.

Stabilisering

Til slutt finner vi OSS-betegnelsen, som forteller at objektivet har innebygd optisk bildestabilisering, hos Sony kalt SteadyShot. Bildestabiliseringen gjør det lettere å ta bilder uten bevegelsesuskarphet selv i ganske svakt lys, og her kommer funksjonen også til nytte på grunn av objektivets egenskaper som semi-makroobjektiv.

Bildestabiliseringen i dette objektivet gjør at man skal kunne fotografere med opptil fire trinn lengre lukkertid enn uten bildestabiliseringen aktivert.

Den optiske bildestabiliseringen kan slås av med en bryter på objektivet, noe man anbefales å gjøre når man fotograferer med kameraet på stativ.

LES OGSÅ: Sony a9: Speilløst fartsmonster

Det er også en bryter på objektivet for å velge mellom autofokus og manuell fokus, samt en låseknapp for fokus. Sistnevnte kan omprogrammeres i kameramenyen til for eksempel å vise en forhåndsvisning med nedblendingseffekt, eller til å aktivere Sonys øye-autofokus, som låser fokus på portrettpersonens øyne.

Selve fokuseringsringen ytterst på objektivet er elektronisk og kan også brukes til en siste finjustering når man har aktivert autofokus.

Hva er DDSSM?

En forkortelse vi ikke finner i produktnavnet, men i de tekniske spesifikasjonene, er DDSSM. Dette står for «Direct Drive SSM», der de siste bokstavene igjen står for «Super Sonic wave Motor».

På norsk bruker Sony betegnelsen «direktedrevet supersonisk bølgemotor». I klartekst snakker vi om en tilnærmet lydløs fokuseringsmotor som er kraftig nok til å kunne håndtere ganske tunge grupper av linseelementer inne i objektivet raskt og effektivt.

Sony-optikk
LYDLØS: Den stillegående DDSSM-fokuseringsmotoren gjør 100 mm-objektivet velegnet for videoopptak. (Ill.: Sony)

Løsningen kommer ikke minst til nytte når man tar opp video i situasjoner der fokus endres mer og mindre kontinuerlig. Risikoen for å få med forstyrrende summing av autofokusmotoren på videoopptaket reduseres betraktelig med en slik løsning.

SSM er en piezoelektrisk motor som bidrar til jevn og lydløs AF-bruker, skriver Sony i beskrivelsen av systemet.

11 blader

Objektivet består av 13 linseelementer fordelt på 10 grupper.

Blendersystemet i 100 mm-objektivet har hele 11 blader som gir et ordentlig sirkelformet lysinnslipp, nok et hint om at Sony her har fokus på bokeh-en – eller fokus på det som er ute av fokus, om du vil.

Ifølge Sony er blenderen «nesten rund» enten blenderen er helt åpen eller nesten stengt.

Litt tungt

En av de viktigste fordelene med speilløse kameraer er jo at de kan konstrueres mye mer kompakte enn tilsvarende speilreflekskameraer. Et eksempel: Mens Sony a7R III har en vekt med batterier på 657 gram, veier Nikon D850 1.005 gram.

Men en del av denne vektbesparelsen spises fort opp av optikken, for det er grenser for hvor mye man greier å reduseres størrelsen på optikken selv om avstanden mellom objektivfatningen og fokalplanet er minsket.

Sony FE 100 F2.8 STF GM OSS veier 700 gram, og når man monterer på den store solblenderen, går man rundt med et objektiv som både ser og kjennes stort ut.

Blender og lysmottak

Effekten av det innebygde apodiseringsfilteret i objektivet er sterkest på full blenderåpning, f/2,8, og avtar gradvis nedover mot blender f/8. Dette er markert med en skala på objektivet der man har bokstavene STF markert i feltet mellom f/8 og det som er markert som «5.6 T», der T-en står for Transmission, eller lysmottak, om man vil.

Med andre ord – tror man at man fotograferer på f/2,8, er man i praksis på f/5,6 hva lysmengde tilsvarer. Filteret gjør at man taper en lysmengde tilsvarende 2 EV. Men bokeh-en kan se ut som om bildet er tatt på f/2,8 eller med enda større blenderåpning.

Blendertrinnene man har til rådighet med filtereffekten, er T/5,6, T/6,3 og T/7,1. Fra f/8 er T-verdi og f-verdi omtrent, men ikke helt den samme nedover til f/20, angitt som T/22.

Forskjellen er altså at T-verdi er et mål på lysmengden som slipper gjennom, mens f-verdi er det tradisjonelle og faktiske målet på diameteren på blenderåpningen i forhold til objektivets brennvidde.

LES OGSÅ: PRØVD: Sony a6300 – vanskelig å slå

Videre nedover fra f/8 mot minste blenderåpning på f/20 (T/22) fungerer objektivet altså som et hvilket som helst annet 100 mm-objektiv.

For å hjelpe til med å kalkulere eventuell manuell eksponering, vises T-verdien i søkeren fra f/2,8 (T/5,6) til f/5,6 (T/7,1). Mellom f/8 og f/22 ligger disse verdiene så nær hverandre at der trenger man ikke å skjelne mellom dem.

Naturligvis har man best effekt av løsningen og finest bokeh når man fotograferer med så stor blenderåpning som mulig, slik man alltid må gjøre når man jakter på herlig bokeh. Jeg skal innrømme at det var dette jeg jaktet på nesten hele tiden da jeg brukte objektivet.

Det er særlig lyse punkter i områdene utenfor fokus som får et mykere og mer behagelig uttrykk på grunn av apodiseringsfilteret.

Objektivet kan for øvrig bruke filtre med filterdiameter på 72 mm.

Lyssterkt 85 mm-alternativ

100 mm-objektivet er kanskje ikke beste alternativet når man jobber i dårlig lys på grunn av lystapet som apodiseringsfilteret gir. Dette er prisen man må betale for kanskje markedets beste bokeh.

Sony-optikk
STORE: De to objektivene, og særlig 100-millimeteren, ser definitivt store og tunge ut når solblenderne er på plass. (Klikk for større bilde.) (Foto: Toralv Østvang)

Heldigvis sendte Sony med et alternativ til å sammenligne med: Sony FE 85mm F.1.8, et skikkelig lyssterkt portrett-teleobjektiv, og et objektiv som har ry på seg for å være blant Sonys skarpeste.

Dette er vel å merke et objektiv som ikke hører med i G Master-familien. Ønsker man en 85-millimeter i den familien, må man ut med over 20.000 kroner for FE 85mm F1.4 GM. «Vår» 85-mm med lysstyrke f/1,8 koster under en tredjedel av dette.

For fotografer og fotoentusiaster som ikke lever av å ta portretter, er nok 85 mm-objektivet med f/1,8-lysstyrke et godt alternativ. Det er mindre, lettere og dermed mer hendig enn det store 100 mm-objektivet, og det er også mer anvendelig ute i felten fordi det er såpass lyssterkt.

Brukt på et APS-C-kamera fra Sony med E-fatning vil brennvidden på 85 mm-objektivet tilsvare 127,5 mm.

Sony-optikk
ALTERNATIVET: Sonys 85 mm-objektiv med lysstyrke på f/1,8 er et godt og mye rimeligere alternativ til 100 mm-objektivet. Dette bildet er tatt på blender f/1,8, lukkertid 1/1.000 sekund og ISO 100. (Klikk for større bilde.) (Foto: Toralv Østvang)

Begge objektivene prøvde jeg for øvrig på en førproduksjonsmodell av Sony a7R II som Sony Norge lot meg få låne.

De som er interessert i grundigere testrapporter om det nye 100 mm-objektivet fra Sony, kan for eksempel ta en titt på omtalen hos DxO Photolab her. DxO kaller objektivet «et solid valg».

Konklusjon

Sony FE 100mm F2.8 STF GM OSS har vært en spennende objektiv å prøve ut. Kameraet gir en nydelig bokeh til motiver der dette er en ønsket effekt.

Objektivet har dessuten betjeningsløsninger som en del av oss setter pris på, særlig folk som har fotografert en stund og savner blenderringen på mye av dagens optikk. For her er den til stede og byr på valgmuligheter – blenderen kan stilles inn både på objektivet og med kameraets betjeningshjul for dette.

Man kan dessuten velge om blenderringen skal fungere trinn- og lydløst eller med klare klikk mellom stegene.

Apodiseringsfilteret har en god effekt på bokeh-en nedover mot blender f/8.

LES OGSÅ: Sony a7R II – herlig, men dyrt

Prisen for den flotte bokeh-en er imidlertid et objektiv som noen av oss kanskje synes er i største og tyngste laget. Og det er definitivt et dyrt objektiv, og et objektiv som ikke er førstevalget når man skal fotografere under dårlige lysforhold.

Men for folk som tar mange portrettbilder og dessuten liker å komme tett innpå motivet, er dette et ypperlig objektivet.

Sony FE 85mm F1.8, på sin side, tar sylskarpe bilder og er definitivt et objektiv jeg godt kunne ha tenkt meg å ha i kamerabagen, mens 100 mm-objektivet kanskje passer bedre for bryllupsfotografer og for portrettfotografer som jobber mye i studio.

Prisene

85-millimeteren er definitivt det «billige» objektivet av de to. Sonys veiledende pris lyder på 6.000 kroner inklusive mva. En rund og fin pris for dette objektivet.

100-millimeteren er tre ganger så dyr. Veiledende pris hos Sony Norge er 17.500 kroner inklusive mva.

Merk at en del forhandlere tar seg bedre betalt. Ifølge Prisjakt.no ligger objektivet i skrivende stund – den andre uka i november 2017 – på 18.990 kroner hos flere sentrale kamerabutikker. Så her bør det være et aldri så lite prutningsmonn.

Sony har for øvrig lagt ut denne videoen om 100 mm-objektivet:

Advertisements

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: