Advertisements

PRØVD: Canon EOS M5 innfrir

Canon EOS M5
STILRENT: Smak og behag varierer, men denne skribenten synes Canon EOS M5 er et ganske stilrent kamera med umiskjennelig Canon-tilsnitt. Her med 18-150 mm-objektivet. (Foto: Toralv Østvang)

Med EOS M5 har Canon endelig fått hull på speilløs-byllen og kan nå konkurrere i denne delen av markedet med et kamera vi kan si mye pent om, Canon EOS M5.

Kompakte systemkameraer var den eneste kameraklassen som kunne oppvise vekst på det norske kameramarkedet i 2016, ifølge de ellers ganske dystre tallene som bransjeforeningen Elektronikkbransjen la fram for noen uker siden.

LES OGSÅ: Kamerabransjen blør

Canon holdt på å ikke rekke toget, men kom i fjor høst endelig med sitt første speilløse systemkamera som også kameraentusiaster kan tenke seg å bruke penger på, Canon EOS M5.

Canons tidligere modeller i EOS M-familien har vært rendyrkede forbrukerkameraer myntet på folk som ønsket å oppgradere fra kompaktkamera uten å gi avkall på enklest mulig betjening. De var også belemret med svakheter som langsom autofokus.

Canon EOS M5
TRÅDLØS: Som stadig flere kameraer i dag byr også Canon EOS M5 på effektiv trådløs kommunikasjon. (Foto: Toralv Østvang)

Mens aktører som Sony, Olympus og Panasonic har satset tungt på speilløsmarkedet i flere år, har Canon og erkerival Nikon måttet tåle mye kritikk for sin nølende holdning til denne kameraklassen, med beskyldninger om bakstreversk beskyttelse av sitt (tidligere) store salg av speilreflekskameraer.

Speilreflekssalget i Norge sank fra 29.000 kameraer i 2015 til bare 18.000 kameraer i fjor, og enda mer drastisk var nedgang i salget av kompaktkamera, fra 79.000 kameraer i 2015 til 36.000 kameraer i 2016.

Kompakte systemkameraer, også kalt speilløse systemkameraer, var den eneste kameraklassen med vekst, om enn forholdsvis beskjeden vekst, fra 12.000 kameraer i 2015 til 14.000 enheter i fjor.

Systemkamera er betegnelsen som brukes på kameraer med utskiftbar optikk, en egenskap som speilreflekskameraene og de speilløse systemkameraene har til felles.

Lure seg rundt

De speilløse systemkameraene seiler nå opp som en interessant klasse som også de to speilreflekskongene, Canon og Nikon, endelig ser ut til å begynne å ta på alvor, etter å ha prøvd å lure seg rundt dette sjiktet med andre løsninger.

Nikon lanserte i 2011 sin Nikon 1-familie, en serie med små systemkameraer med utskiftbar optikk, men bare én-tommes bildebrikke. Nettopp den lille bildebrikken var nok årsaken til at konseptet ikke slo an blant kameraentusiastene, siden det er vanskelig å holde bildestøyen i sjakk med så små bildebrikker, særlig på bilder tatt i dårlig lys. Nikon ble beskyldt for å lansere et såpass mye dårligere kompaktkonsept av frykt for at en mer avansert løsning kunne true selskapets speilreflekssalg.

Canon EOS M5
APS-C: Canon EOS M5 har den samme Dual Pixel CMOS-bildebrikken som speilrefleks-slektningen EOS 80D, ifølge ryktene. (Foto: Toralv Østvang)

Og i februar i år sjokkerte Nikon med meldingen om at selskapet hadde besluttet å skrinlegge den annonserte DL-serien av premium-kompaktkameraer. Men samtidig bekreftet Nikon-ledelsen at selskapet nå jobber med å utvikle et nytt speilløst kamera.

Canon på sin side lanserte sitt første speilløse kamera med APS-C-brikkestørrelse i form av EOS-M i 2012, men EOS-M-satsingen har vært halvhjertet, med få kameramodeller og tynt objektivutvalg – og frem til nå har EOS-M-kameraene altså hatt et umiskjennelig forbrukerpreg. Og som Nikon har også Canon kjørt frem et utvalg én-tommeskameraer, eksempelvis G7 X og G9 X, myntet på litt mer kravstore kompaktkamera-brukere. Har noe av dette vært en del av forsøket på å unngå å måtte lage mer avanserte speilløskameraer som kunne true speilreflekssalget?

LES OGSÅ: Canon med ny fjernkontroll

Men hverken Canon eller Nikon har greid å demme opp for speilløsbølgen som startet i 2008, da Panasonic lanserte sitt første speilløse systemkamera, Lumix DMC-G1. Sammen med Olympus har Panasonic kjørt hardt på dette konseptet på Micro Four Thirds-plattformen, mens Sony og Fujifilm har levert en rekke speilløse systemkameraer med APS-C-brikker.

I hvilken grad disse kameraprodusentene har hatt noen økonomisk glede av speilløssatsingen, vet jeg ikke, men det er uansett en kameraklasse som opplever vekst i et fallende marked her til lands.

God mottakelse

Derfor vakte det stor oppmerksomhet da Canon i fjor høst lanserte EOS M5, en utpreget entusiastmodell i EOS M-familien, med blant annet en skikkelig innebygd elektronisk søker, ikke bare ekstern søker til å sette i blitsskoen, slik man kunne gjøre det med den foregående modellen, EOS M3.

Canon EOS M5
REISEKAMERA: Canon EOS M5 i kombinasjon med 28-150 mm-objektivet markedsføres blant annet som en ypperlig turkamerapakke. (Foto: Toralv Østvang)

I det hele tatt innfrir EOS M5 de fleste spesifikasjonskravene som ivrige kameraentusiaster stiller til et moderne speilløst systemkamera. I bruk oppleves det så nært oppunder et ekte speilreflekskamera det er mulig å komme, men med de fordeler knyttet til størrelse og vekt som de speilløse variantene byr på.

På prøve

Jeg fikk låne et testkamera fra Canon Norge bestående av EOS M5-kamerahuset, Canons nyeste objektiv i EOS M-familien, Canon EF-M 18-150mm F3.5-6.3 IS STM, og objektivadapteren Canon Mount Adapter EF-EOS M, som gjorde at jeg kunne bruke kameraet med mine egne Canon EF- og EF-S-objektiver for speilrefleks.

Denne løsningen markedsføres blant annet som ypperlig til reisebruk, siden man med ett objektiv dekker et zoomområde som tilsvarer 28,8-240 mm omregnet til 35 mm-formatet. Og dette vel å merke i en forholdsvis lett og kompakt pakke som for de fleste vil oppleves som helt OK for turbruk og reisefotografering.

Canon EOS M5 D5
STOR OG LITEN: Canon EOS M5 ser ganske lite og kompakt ut ved siden av storebror Canon EOS 5D Mark IV. (Foto: Toralv Østvang)

Jeg fikk låne kameraet til utprøving sammen med en Canon EOS 5D Mark IV med det heftige nye 24-105 mm EF-objektivet, og selv om de to kameraene ikke er hundre prosent sammenlignbare, ga det hele meg en ypperlig mulighet til å oppleve hvordan henholdsvis et heftig tradisjonelt fullformat-speilreflekskamera med tilhørende optikk oppleves i forhold til et moderne speilløst systemkamera.

Spesifikasjonene

Spesifikasjonene til EOS M5 har jeg gjennomgått i en tidligere artikkel, så her blir det nok noe repetisjon.

LES OGSÅ: Canon EOS M5 endelig lansert

Canon EOS M5 har en CMOS-basert APS-C-sensor på 22,3 x 14,9 mm med 26 millioner piksler brutto, eller 24 megapiksler netto.

Canon kaller brikketeknologien for Dual Pixel-autofokus, som ble innført med Canon EOS 70D i 2013. På over 80 prosent av brikkeflaten er hver piksel delt i to fotodioder som peker henholdsvis litt mot venstre og høyre. Dermed kan alle Dual Pixel-pikslene by på rask fasedetekterende autofokus både i Live View og under videoopptak – et stort fremskritt innen Canons speilrefleksteknologi den gang.

Canon EOS M5
EFFEKTIV: Eksponeringsjustering går fort med Canon EOS M5 takket være det hendige rattet på toppen. Dial Func.-knappen kan med ett klikk forandre funksjonen til hjulet som det befinner seg inn i. (Foto: Toralv Østvang)

Senere er teknologien videreutviklet blant annet i EOS 7D og fjorårets 80D, og det er angivelig den samme bildebrikken som sitter i 80D som nå har funnet veien over i Canons speilløse EOS M-familie.

Lysfølsomheten i EOS M5 kan stilles inn fra ISO 100 til ISO 25.600 for stillbilder, mens maksimalt ISO-nivå for video er ISO 6.400.

Kameraet har ingen innebygd bildestabilisering for stillbilder. Her er man avhengig av optisk bildestabilisering i objektivet, som er et felt der Canon har ord på seg for å være langt fremme.

Derimot har kameraet fem-aksers bildestabilisering for videoopptak som spiller på lag med den optiske bildestabiliseringen.

LES OGSÅ: Ny entusiast-speilrefleks fra Canon

Fem av de sju eksisterende EF-M-objektivene har innebygd optisk bildestabilisator. Makroobjektivet i serien har en slags hybrid bildestabilisator. Det eneste objektivet i serien som ikke har bildestabilisator, er det såkalte pannekakeobjektivet på 22 mm.

Kameraet bruker Digic 7-versjonen av Canons kjappe signalprosessor til bildebehandlingen.

Bak på kameraet finner vi en 3,2-tommes LCD-skjerm som kan vris og snus til 180 graders vinkel for selfiefotografering, men da vender den nedover på en måte som gjør det upraktisk med stativ.

Canon EOS M5
GOD SKJERM: Den vippbare skjermen på baksiden av EOS M5 er et av kameraets største fortrinn – stor og klar og ypperlig til å flytte fokuspunktet mens man ser på motivet gjennom søkeren. (Foto: Toralv Østvang)

Skjermen har høy oppløsning, over 1,6 megapiksler, og representerer en av kameraets beste egenskaper. Mer om skjermen senere.

Med innebygd elektronisk søker av høy klasse innfrir Canon et viktig krav fra kameraentusiastene. Søkeren dekker 100 prosent av bildeflaten og har en oppløsning på 2.360.000 piksler.

LES OGSÅ: Sigma utfordrer Nikon og Canon

EOS M5 har tradisjonell mekanisk lukker (eller strengt tatt en elektronisk styrt fokalplanlukker) med korteste lukkertid på 1/4000 sekund – maks lukkertid på 30 sekunder. I hvilken grad det betyr noe at man ikke kan ta bilder med ned til for eksempel 1/16.000 sekund eller 1/32.000 sekund, slik man kan med enkelte kameraer som har både mekanisk og elektronisk søker, har jeg foreløpig ingen sterke formeninger om. Men man mister i hvert fall muligheten til å fotografere så lydløst som man kan med slike løsninger.

Den innebygde blitsen er forholdsvis svak, med rekkevidde oppgitt til fem meter på ISO 100, men den er grei å ha til å lette opp skyggepartier i sollys, for eksempel. Og til nødbruk i mørke, naturligvis. Kameraet støtter bruk av Canons profesjonelle blitser med samordnet avfyring av flere blitser, hvis man vil jobbe med litt avansert lyssetting.

Canon EOS M5
ADAPTER: Med denne objektivadapteren kan man velge optikk fritt blant Canons gigantiske utvalg av objektiver for speilreflekskameraer. (Foto: Toralv Østvang)

Kameraet er egentlig ganske bra på seriebilder, i hvert fall ut fra spesifikasjonene å dømme, med en oppgitt fotograferingshastighet på inntil ni bilder i sekundet. Med kontinuerlig autofokus snakker vi om sju bilder i sekundet.

På videosiden kan kameraet maks ta opp video i Full HD-format på 1920 x 1080-oppløsning med hastighet på henholdsvis 60, 30 og 24 bilderuter i sekundet, samt 1280 x 720-oppløsning på 60 bps.

Alle er vel nå kjent med at EOS M5 ikke kan ta opp 4K-video. Her er det nok mulig at Canon har feilberegnet hvor negativt dette ville bli mottatt, skjønt det gjenstår å se i hvilken grad all kritikken mot Canons beslutning her faktisk bidrar til å redusere salget eller om den reelle målgruppen synes det er mer enn bra nok med god Full HD-video.

LES OGSÅ: Canon EOS M5 uten søker = M6

Kameraet har innebygd stereomikrofon og monohøyttaler. Takket være inngang for ekstern mikrofon kan man ta opp lyden med en bedre mikrofon, for eksempel en av dem som plasseres i blitsskoen, men noen hodetelefontilkobling for å sjekke om lyden blir bra, finnes dessverre ikke.

Avanserte videobrukere som kjører ut videoopptakene til ekstern HDMI-opptaker, kan glede seg over at Micro-HDMI-kontakt er på plass.

Det er også både Bluetooth og WiFi, sistnevnte med 802.11b/g/n-kommunikasjon og nærfeltskommunikasjon (NFC) for direkte kommunikasjon med kompatible mobiler.

Kameraet har dessverre dårlig batterikapasitet, med CIPA-tall på bare 295 bilder før batteriet må lades. Tallet kan økes noe gjennom økonomimodus, men her må vi nok bare håpe på bedre kapasitet i en kommende generasjon.

Canon EOS M5
KOMMANDOHJUL: Også på venstre side av søkeren er det er hendig betjeningshjul, samt av-og-på-knapp. (Foto: Toralv Østvang)

Derimot er tallene for størrelse og vekt akkurat der de bør være for denne kameraklassen, med en vekt inkludert batterier og minnekort på 427 gram og dimensjoner på 115,6 x 89,2 x 60,6 mm.

Kameraet har orienteringssensor, men ikke GPS.

I bruk

Det første som slo meg da jeg fikk EOS M5 i hendene, var hvor ordentlig det kjentes ut. Tør jeg bruke ordet «profesjonelt»? Jeg tror erfarne speilrefleksbrukere umiddelbart vil føle seg hjemme med EOS M5, til tross for at det ikke er et speilreflekskamera. Det kjennes solid og velbygd ut, har et ordentlig håndgrep og nok av knapper, hjul og ratt til at man umiddelbart føler at man holder i et seriøst stykke fotograferingsverktøy. Speilrefleksfølelsen er umiskjennelig.

Det som fort har pleid å fjerne denne følelsen når man tar opp et speilløst kamera, er når man titter gjennom søkeren. Men de elektroniske søkerne trenger ikke være lavoppløselige og trege i 2017. EOS M5 byr på en elektronisk søker med oppløsning på over 2,3 megapiksler. Den kan riktignok ikke måle seg med søkeren på Panasonic Lumix GH5 på nesten 3,7 megapiksler, som jeg nettopp har prøvd (men ikke rukket å skrive om ennå), men det er jo i en såpass mye høyere prisklasse at sammenligningen er urettferdig.

LES OGSÅ: Dobbel-stabilisering i Canon G9 XII

Søkeren oppleves naturligvis ikke som så stor som søkeren i EOS 5D Mark IV, men heller ikke så liten som på mange speilreflekser i forbrukersjiktet.

Som konkurrentene har naturligvis også Canon EOS M5 en Auto-ISO-funksjon, som jeg generelt sett har vendt meg til å bruke mer og mer, trolig fordi kameraene blir stadig bedre på å behandle bildestøy. Dermed er frykten for at bildene tas med for høy ISO-verdi blitt mindre.

Auto-ISO-systemet er imidlertid i enkleste laget, fordi man ikke har noen mulighet til å bestemme for eksempel maksimal lukkertid ved forskjellige brennvidder, slik man kan med enkelte andre kameraer. Her er det rom for forbedringer.

På den andre siden opplevde jeg LCD-skjermen på baksiden som veldig bra. Og da tenker jeg ikke bare på hvor god bildekvalitet den har, men kanskje enda mer på hvor god den er å bruke under fotograferingen til å flytte og fastsette fokuspunktet.

Canon EOS M5
BETJENINGEN: Canon EOS M5 har et godt utvalg betjeningshjul-, ratt og -knapper for effektiv betjening av innstillingene. (Foto: Toralv Østvang)

EOS M5 er slett ikke alene på markedet med mulighet for å flytte fokuspunktet ved å holde en finger mot skjermen bak på kameraet samtidig med at man komponerer bildet i søkeren.

Men for det første opplevde jeg løsningen som mer stabil og effektiv enn på enkelte andre kameraer. Jeg hadde rett og slett en følelse av å ha bedre kontroll enn på enkelte andre kameraer jeg har prøvd.

For det andre har Canon en fleksibel tilpasning til hvor stor del av skjermen du trenger å bruke til å flytte fokuspunktet. Du kan bruke hele skjermen, om du vil, men da opplever du fort det klassiske problemet med at i det øyeblikket du løfter fingeren fra skjermen, hopper fokuspunktet til det stedet i bildet som tilsvarer der hvor nesetippen din nå treffer skjermen.

LES OGSÅ: Ny mikrofon for Canon-filmere

Løsningen er like enkel som den er genial. I menysystemet kan du gå inn og bestemme hvilken del av skjermen som skal registrere fingerflytting av fokuspunktet. Velger du for eksempel bare høyre side, kan nesetippen din treffe venstre side av skjermen så mye den bare vil, uten at den «stjeler» fokuspunktet. Dette var en funksjon jeg bare brukte mer og mer utover i perioden jeg fikk prøve kameraet.

Ikke nok med det. Når man kombinerer autofokus med ansiktsgjenkjenning, kan man bruke skjermen bak på kameraet til kjapt å flytte fokus fra ett ansikt til et annet, nyttig ikke minst under videoopptak.

Den eneste svakheten med det samlede søke- og fokusvalgsystemet er at kameraet skifter litt langsomt mellom skjermvisning og søker når man har stilt inn for automatisk veksling.

Kameraet er en drøm for dem som har prøvd seg på konsumentkameraer og som har savnet den graden av kontroll man har med mer profesjonelle kameraer. Her er det knapper, hjul og ratt en masse, og mange muligheter til å omprogrammere en del av dem. Ypperlig.

Jeg ser at noen av dem som har testet kameraet, har gitt autofokussystemet noe blandet kritikk, blant annet i forbindelse med serieopptak, der søkeren (eller bildet på LCD-skjermen) er litt treg med å holde fotografen oppdatert. Lukkeren gjør at søkeren rett og slett går i sort litt for ofte.

Jeg tok med meg kameraet ned på den nærmeste gangbrua over motorveien og fotograferte en rekke biler i 80-100 km/t både forfra og fra siden, og jeg endte opp med et høyt antall skarpe bilder og med følelsen av å ha ganske god kontroll over fotograferingen. Alt i alt opplevde jeg at kameraet innfridde mine ønsker til action-fotografering, men jeg er kanskje ikke blant de mest kravstore på dette området.

Bildekvaliteten var i de fleste tilfeller veldig bra, med god skarphet og god fargegjengivelse, i grunnen slik vi er vant til det fra de beste Canon-kameraene. At jeg fikk et nytt barnebarn midt i prøveperioden, bidro jo også til at jeg har mye dokumentasjon på at EOS M5 har veldig god gjengivelse av hudtoner.

Canon EOS M5
SKARPT PORTRETT: 28-150 mm-objektivet er ypperlig for spennende motiver som dukker opp, for eksempel dette portrettmotivet en kald vinterdag i sterk og lav sol på Aker Brygge i Oslo. 1/250 sekund, blender f/5,6, brennvidde 54 mm (tilsvarende cirka 86 mm i 35 mm-format). Beskåret og forsiktig bearbeidet i Adobe Photoshop Lightroom. (Foto: Toralv Østvang)

Kameraet er også et ypperlig videokamera, som det er lett å få gode Full HD-opptak med. For meg holder det i lange baner – selv om det er kjekt å ha muligheten til å ta opp 4K-video innimellom, jeg innrømmer det.

LES OGSÅ: 4K-hysteriet er skivebom

Samtidig opplevde jeg faktisk også videoopptak som et frustrerende punkt. La meg forklare: Stort sett mener jeg at EOS M5 er et ergonomisk godt kamera – godt å holde, balansert og stødig, passe tungt, god plassering av knapper, hjul og ratt. Bortsett fra én knapp: Knappen for å starte videoopptak.

Jeg har ikke tall på hvor mange ufrivillige videoopptak jeg satte i gang fordi knappen så lett havner rett under tommelfingeren, altså der det er naturlig å plassere tommelen når man skal fotografere. På den andre siden ser jeg at det ikke er plass til den på toppen av kameraet, der mange av konkurrentene har plassert videoknappen. Her har Canons ergonomieksperter en utfordring til neste modell.

Ut over det er EOS et ypperlig videokamera. Det er bare så deilig å slippe å være henvist til LCD-skjermen på baksiden av kameraet når man skal ta opp video, slik man er med vanlige speilreflekskameraer. Her er de speilløse mye bedre, fordi du kan komponere videoopptaket i søkeren i stedet.

Kameraet byr også på hjelp i skjerm og søker for manuell fokusering, men mangler sebrastripe-funksjon for å varsle mot overeksponering.

I kombinasjon med den effektive bildestabiliseringen ved videoopptak er det fristende å si at dette kameraet er verdt å kjøpes nesten bare på grunn av de brukervennlige videomulighetene.

Bortsett fra den litt uheldige plasseringen av videoknappen, da.

Og hvis man ikke på liv og død må ha 4K-video.

Konklusjon

Canon EOS M5 var et trivelig møte. Det var i stor grad blitt akkurat det speilløse systemkameraet jeg for min del lenge hadde håpet at Canon ville komme med. Passe stort, med en design som både er praktisk og pen. Og med kvaliteter både på fotografering og videoopptak som gjør at jeg tror dette er et kamera det går an å være godt fornøyd med i lang tid fremover.

Canon EOS M5
MED EF-S-OBJEKTIV: Her er et av Canons pannekakeobjektiver for speilreflekskameraer, Canon EF-S 24mm F/2.8 STM, montert på EOS M5 ved hjelp av objektivadapteren. Brennvidden tilsvarer en moderat vidvinkel på 38 mm. (Foto: Toralv Østvang)

Naturligvis står Canon overfor utfordringer her som vi ikke hvordan selskapet vil takle. Selv om mine eksperimenter med å sette på EF- og EF-S-objektiver ved hjelp av objektivadapteren viste at det er kjekt med det enorme objektivutvalget som dette byr på, trengs det definitivt flere kompakte EF-M-objektiver. Og de trengs fort, hvis markedet skal få tillit til at Canon nå virkelig mener alvor med sin speilløs-satsing. At etterfølgeren EOS M6 ramlet ned i det rene forbrukersjiktet igjen, var en skuffelse og dessverre ikke det signalet jeg hadde håpet på.

LES OGSÅ: Alt om Canons nye 5D Mark IV

Dessuten er det beinhard konkurranse i dette markedet, med konkurrenter som synes å være villige til å satse hardere på den speilløse plattformen enn Canon ser ut til å være.

Og så lurer vi jo spent på hva rivalen Nikon mener da, med signalene om at selskapet nå jobber hardt med noe speilløst…

Prisene

Da Canon EOS M5 ble lansert høsten 2016, ble den veiledende prisen på kamerahuset oppgitt til 11.269 kroner. Hos Prisjakt.no ser vi at prisen sakte, men sikkert har begynt å synke, og hos en del forhandlere er den nå nede på rundt 10.300 kroner.

Pakkeløsningen som jeg hadde til låns, med 18-150 mm-objektivet, ser nå ut til å ligge på mellom 14.000 og 15.000 kroner, avhengig av hvilken forhandler man velger. Kjøpt «i løs vekt» koster objektivet rett i underkant av 5.000 kroner.

Velger man i stedet en pakkeløsning med kamerahuset og Canon EF-M 15-45mm F3.5-6.3 IS STM, ligger prisen på rundt 12.000 kroner, ifølge Prisjakt.

Canon har fått noe kritikk for litt høy pris på EOS M5, men med de markedsmessige tilpassingene som gjøres nå, er prisen etter min mening i ferd med å bli akseptabel.

Canon Norges egen presentasjon av Canon EOS M5 finner du her.

Advertisements
Nøkkelord: × × × × × × × × × ×

5 kommentarer

  1. Pingback: Canon EOS M100 i sort, hvitt og grått – Toralv Østvangs kamerablogg

  2. Pingback: Nordmenn på fototoppen – Toralv Østvangs kamerablogg

  3. Pingback: Canon-makro med LED-lys - Toralv Østvangs kamerablogg

  4. Pingback: PRØVD: Panasonic Lumix DMC-G80 - Toralv Østvangs kamerablogg

  5. Pingback: Canon med nordisk fotokampanje - Toralv Østvangs kamerablogg

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: