Advertisements

PRØVD: Nikon D7500 holder liv i speil

Nikon D7500
VÆR OG VIND: Nikon D7500 er bygd for å tåle regn og norske værforhold. (Foto: Toralv Østvang)

Mange hevder at speilrefleksteknologien er avleggs. Nikon D7500 motbeviser påstanden.

Etter en lang periode der jeg nesten bare har hatt speilløse testkameraer på prøve, føltes sommerferien med Nikon D7500 som en slags gjenoppliving av speilrefleks-gleden.

Konklusjonen etter en sommerferie med Nikon D7500-utprøving er at et godt speilreflekskamera fremdeles er et svært attraktivt verktøy for en kameraentusiast.

Kombinasjonen av et særdeles raskt og responsivt kamera med en voksen minnebuffer og med en kvalitet både på kamera og bilder som gjør at man koser seg både i fotograferingssituasjonen og under bildegjennomgangen etterpå, er med på å gi Nikon D7500 et favorittstempel.

LES OGSÅ: Janne får teste Nikon D7500

Når man i tillegg har å gjøre med et kamera som er forholdsvis lett og kompakt – for sin klasse – med et voksende utvalg av forholdsvis lett og kompakt optikk – igjen for sin klasse – er det rimelig å tro at Nikon har lansert et suksessprodukt med D7500.

Nikon og de speilløse

Nikon er blitt mobbet i lang tid for sin manglende lyst – neppe manglende evne – til å svare på speilløs-invasjonen med en skikkelig speilløs-utfordrer. At en del av Nikons respons ble enda et nytt speilreflekskamera, skapte nok en viss forundring da D7500 ble lansert i april.

Nikon D7500
INFO: LCD-displayet på toppen av kamerahuset gir grei oversikt over kameraets innstillinger i øyeblikket. (Foto: Toralv Østvang)

I sommer er det kommet i salg, og en del av oss som har vært så heldig å få prøve det grundig, er trolig innstilt på å gi Nikon klapp på skulderen for en god speilrefleks-utfordring til alle de nye speilløse på markedet.

Denne påstanden fra Kamerablogg.no må ikke tolkes som en spådom om at speilløs-teknologien kommer til å feile og at speilrefleks-teknologien vil gjenerobre tapte skanser og danke ut de speilløse. Det er mer en erkjennelse av at de to kamerateknologiene har gode muligheter for å fortsette å eksistere side om side i lang tid framover og at det er gode grunner for å heie på begge. For begge utvikler seg. Nyskapingen er ikke forbeholdt de speilløse. Speilreflekskameraene utvikler seg også.

LES OGSÅ: De første Nikon D7500-bildene

Akkurat nå heier altså Kamerablogg.no på Nikon og på D7500. Det er kanskje litt dumt å komme med konklusjonen først – etter et at man har prøvd et nytt kamera skal man jo i en kameraomtale ha konklusjonen helt til slutt. Dét er liksom forutsetningen for å få med leserne helt dit.

Men fortsett å lese om D7500. Det er mye om kameraet jeg ikke har fortalt ennå.

Plassen i Nikon-familien

Nikon har lenge hatt tradisjon for å ha APS-C-versjoner basert på mye av teknologien i sine profesjonelle fullformatkameraer, myntet på det såkalte semiprofesjonelle markedet.

Et eksempel i min egen kamerautrustning er Nikon D300, et APS-C/DX-kamera som ble lansert i 2007 samtidig med proffkameraet Nikon D3, som jo var et fullformat/FX-kamera for profesjonelle sports- og nyhetsfotografer (ja, og noen andre, da).

I et litt lavere markedssjikt har Nikon typisk hatt kameraer som Nikon D7000-serien, med D7000 lansert i 2010, hørende hjemme i forbruker/entusiast-sjiktet.

Nikon D7500
MYE INFO: Tilnærmet samme informasjon på LCD-skjermen på baksiden som på LCD-displayet på toppen er kanskje smør på flesk for noen, men i praksis er det kjekt å ha informasjonen tilgjengelig flere steder. (Foto: Toralv Østvang)

I 2013 hadde jeg gleden av å treffe en gruppe Nikon-ingeniører under den europeiske presselanseringen av oppfølgeren Nikon D7100 i Lisboa. I en samtale med en av ingeniørene ga jeg uttrykk for at jeg godt kunne tenke meg å oppgradere til den nye D7100, siden min D300 var begynt å trekke på årene og D7100 var attraktivt blant annet fordi det var mer kompakt. Men da fikk jeg til svar at dét ikke ville være den naturlige veien videre fra D300. D7100 var mer for amatører. For meg som D300-bruker ville den naturlige veien videre først være D300s, eller vente til Nikon etter hvert ville være klar med en oppfølger i den klassen, fikk jeg høre.

LES OGSÅ: Ny runde med Nikon D7500-bilder

I så måte ble ventetiden lang. Den ventede D400-oppfølgeren kom aldri.

Samtidig kan vi fastslå at historien har gjentatt seg. I 2016 lanserte Nikon sitt profesjonelle D5-kamera, supplert med D500. Disse to nykommerne utgjorde en ny variant av D3/D300-komboen. Altså et fullformat/APS-C-radarpar, eller FX/DX-radarpar på nikonsk.

Nikon D7500
UMISKJENNELIG: Man må vel fastslå at Nikon D7500 er i umiskjennelig Nikon-design? (Foto: Toralv Østvang)

D500 er et superraskt APS-C/DX-kamera som kan ta opptil 10 bilder i sekundet og som har samme autofokussystem som D5.

D500 fremstår nok som et attraktivt kamera for mange Nikon-brukere, men for en del i amatør- og entusiast-sjiktet er det nok – med sin prislapp på rundt 20.000 kroner – litt i dyreste laget.

Nikon-folkene har nok derfor vurdert at markedet trenger en litt mer «folkelig» variant av D500. Utgangspunktet ble tatt i D7200 fra 2015, en oppfølger av D7000 og D7100.

Resultatet av utviklingsarbeidet er blitt D7500, som ble lansert med trompetfanfarer i april og som er kommet i salg i sommer.

D7500 er definitivt en litt mer «folkelig» variant av D500, men med mye av den samme teknologien. Noen kaller det et mellomklassekamera med D500-innmat.

Speilløs-konkurrent

Under Nikons norgeslansering av D7500 i april husker jeg at jeg opplevde starten på pressekonferansen som litt forvirrende. Nikons nordiske representanter snakket først i generelle termer om hvilke krav et nytt kamera i 2017 fra Nikon måtte oppfylle, og de ordla seg omtrent som om Nikon nå var klar til å lansere et semiprofesjonelt speilløst kamera, med fulle 4K-videomuligheter og alt annet som markedet nå forventet. For Nikon hadde jo tross alt varslet sist vinter at selskapet etter hvert ville lansere noe nytt speilløst etter den famøse skrinleggingen av Nikons nye premiumkompakte DL-kameraer.

LES OGSÅ: Nikon i full sving med speilløst 

Derfor var det nesten som et antiklimaks da D7500 ble avduket.

Nok et speilreflekskamera, altså.

Nikon D7500
ERGONOMI: Den skråstilte utløserknappen følger Nikons tradisjon om ergonomisk plassering og utforming av betjeningshendlene. (Foto: Toralv Østvang)

Men etter hvert som spesifikasjonene ble gjennomgått, fikk jeg en stadig sterkere følelse av at dette var et kamera som både jeg selv og mange av mine fotovenner sikkert kunne tenke seg å eie, til tross for at mange av oss etter hvert har funnet de speilløse konkurrentene besnærende.

Hurtigheten, den lovede bildekvaliteten, den relativt kompakte utformingen, 4K-video, trådløs kommunikasjon, effektiv værbeskyttelse – og alt knyttet til et av verdens største kamerasystemer med alt hva det byr på av optikk og tilbehør. Nikon D7500 fremsto raskt som en sterk konkurrent til mye av det som er kommet på markedet siden D300s i 2009, inklusive de forførerske speilløse.

Sommertest

Til alt hell hadde Nikon testeksemplarer av Nikon D7500 klare til utlån nå i sommer, og derfor ble det veldig mye mer fotografering i ferien enn det som pleier å være nok til feriealbumet.

Jeg prøvde å sette kameraet på så mange prøver som mulig uten at det gikk ut over dem jeg var på ferie sammen med.

Nikon D7500
DETALJER: De som har sans for detaljer, kan glede seg over at det har Nikon D7500 også, som i dette bildet av berømte Stabben Fort på Frøya i Sør-Trøndelag. Blender 8, lukkertid 1/2000, ISO 200, brennvidde 29 mm (tilsvarer 43,5 mm). Klikk for større bilde. (Foto: Toralv Østvang)

En ulempe med at utprøvingen skjedde i sommerferien, var at jeg hele tiden var på farten og ikke fikk brukt testplansjene som jeg har hjemme. Men som jeg tidligere har gjort klart, driver ikke jeg systematisk «laboratorietesting» med ditto karaktergiving. Jeg bare prøver kameraer, jeg tester dem ikke.

LES OGSÅ: Vi prøver kameraer, men tester dem ikke 

Tekniske nøkkelpunkter

La oss starte med en gjennomgang av de tekniske dataene, som vel er godt kjent for mange kameraentusiaster nå.

Kameraet har en bildesensor med oppløsning på 21 megapiksler netto (ok, litt mer presist: Nikon sier at det er 20,9 MP netto og 21,51 megapiksler brutto). I utgangspunktet ser det ut som et skritt tilbake, siden både D7100 og D7200 har oppløsning på 24 MP (førstegenerasjons D7000 hadde oppløsning på 16 megapiksler). Men bildebrikken har så mange andre forbedringer at den totalt sett likevel fremstår som et vesentlig fremskritt. Den stammer tross alt fra storebror D500 og er bygd for fart og høy bildekvalitet.

Nikon D7500
FALLEFERDIGE DETALJER: Et litt slitent hus på Frøya fotografert med Nikons litt alderstegne 18-200 mm DX-objektiv, som er litt mykt på full telebrennvidde. Lukkertid 1/800, blender f/8, ISO 200. (Foto: Toralv Østvang)

Vi snakker for ordens skyld fortsatt om APS-C-formatet, eller DX, som Nikon kaller det.

Som de andre av dagens speilreflekskameraer har også Nikon D7500 to autofokussystemer. Under vanlig fotografering der man ser motivet gjennom den optiske speilreflekssøkeren, styres autofokus av den såkalte Nikon Advanced Multi-CAM 3500 II, en autofokusmodul som sitter i bunnen av kamerahuset med rask, fasedetekterende fokussøking gjennom objektivet.

Autofokusmodulen har 51 fokuspunkter, hvorav 15 er korsformede, noe som er viktig blant annet for evnen til å fokusere raskt i dårlig lys. De korsformede fokuspunktene fungerer fullt ut med objektiver som har lysstyrke f/5,6 eller bedre. Midtsensoren fortsetter å fungere med objektiver med lysstyrke – altså maksimal blenderåpning –  mellom f/5,6 og f/8.

På avstander på opptil tre meter kan den innebygde autofokus-lampen hjelpe til i dårlig lys, men den kan også slås av for ikke å forstyrre.

LES OGSÅ: PRØVD: Nikon billigste er helt OK

Lysmålingen styres av en RGB-sensor i toppen av kamerahuset med hele 180.000 piksler. Forgjengeren hadde 2.016 piksler. Denne sensoren gjør tjeneste både i forbindelse med lysmåling og med motivgjenkjenning, der kameraet i automodus kan «gjenkjenne» mange motivtyper fra en innebygd database og stille seg inn etter det.

I tillegg har kameraet et antall kontrastdetekterende fokuspunkter plassert på selve bildebrikken. Det er disse som trer i kraft når kameraet brukes i Live View-modus og under videoopptak.

Kameraet har en signalprosessor – Nikon kaller det gjerne en bildebehandlingsmotor – som heter Expeed 5 og som jobber svært raskt med bildebehandlingen i kameraet, blant annet med å redusere bildestøy.

Nikon D7500
LITE STØY: Beskjedent med støy i dette bildet, tatt håndholdt innendørs i dårlig lys. Lukkertid 1/30 sekund, blender f/7,1, brennvidde 26 mm (tilsvarer 39 mm), ISO 1.100. Klikk for større bilde. (Foto: Toralv Østvang)

Lysfølsomheten er fra ISO 100 til ISO 51.200, som kan utvides til ISO 1.640.000 i ikke-kalibrert modus. Med så høye ISO-verdier får man naturligvis ikke bilder av god kvalitet, knapt nok med akseptabel kvalitet, men man kan fortsatt ta bilder i kjelleren når strømmen har gått…

Bildesensoren med sine 21 megapiksler gir bildefiler på opptil 5.568 x 3.712 piksler. Den fysiske brikkestørrelsen er oppgitt til 23,5 x 15,7 mm, selv om vi gjerne snakker om APS-C som 24 x 16 mm når vi gjør en kvikk sammenligning med brikkene i fullformatkameraer som vi gjerne benevner som 36 x 24 mm, selv om de også gjerne er bittelite mindre.

Lysfølsomheten strekker seg fra ISO 100 til ISO 51.200, og kan utvides ukalibrert nedover til ISO 50 og oppover helt til ISO 1.640.000. Sistnevnte er en skryteinnstilling som jeg tipper de færreste vil gå rundt en hel kveld og ta bilder med.

Nikon D7500
MULTIVELGER: Det er kanskje ikke så mange brukere av Nikon D7500 som setter modusvelgeren på grønt, men valget er i hvert fall tilgjengelig. (Foto: Toralv Østvang)

Den berøringsfølsomme LCD-skjermen kan vris og er på 3,2 tommer med en oppløsning på 922.000 punkter. Også her har man tilsynelatende en aldri så liten nedjustering av spesifikasjonene, i den forstand at oppløsningen er lavere enn både hos D7100 og D7200, som har skjerm på 1,2 megapiksler. Jeg hadde ingen av disse kameraene tilgjengelig samtidig, så jeg fikk ikke gjort noen direkte sammenligning. Men jeg opplevde skjermen som både skarp og god.

Som på alle Nikon-kameraene i denne familien, fra D7000 og oppover, viser den optiske søkeren 100 prosent av det som blir med på bildet. Forstørringsgraden er 0,94x. Storebror D500 har altså litt bedre søker med forstørrelsesgrad på 1x.

Kameraets lukkertider strekker seg fra 30 sekunder til 1/8.000 sekund.

Kameraet har innebygd, oppvippbar blits med blitsrekkevidde oppgitt til 12 meter på ISO 100.

Kameraet er oppgitt til å greie serieopptak på opptil åtte bilder i sekundet. Dette er to mer enn på de tidligere D7X00-kameraene, mens storebror D500 greier 10 bilder i sekundet.

D7500 har innebygd stereomikrofon for bideoopptak, samt innebygd monohøyttaler, men har kontaktplass både for mikrofon og hodetelefoner.

De øvrige kontaktplassene er mini-DHMI og USB 2.0 – D500 har USB 3.0-kontaktplass.

Nikon D7500
TILKOBLINGER: Nikon D7500 har et greit utvalg tilkoblinger, for eksempel inngang for ekstern mikrofon, hodetelefonutgang, USB-kontakt, HDMI-kontakt og kontakt for fjernstyring. (Foto: Toralv Østvang)

Fuktighets- og støvbeskyttelsen skal være forbedret i forhold til forgjengerne.

Batterikapasiteten er oppgitt til 950 bilder etter CIPA-standarden, som vel å merke har innberegnet mange blitsopptak.

Nikon har greid å høvle av noen millimeter av kameraet sammenlignet med forgjengerne, og D7500 er også litt lettere. Dimensjonene er 136 x 104 x 73 mm, og vekten inkludert batteri og minnekort er på 720 gram. D500 veier til sammenligning 860 gram.

I bruk

Alle disse tekniske dataene kan oversettes til et kamera med høy ytelse og som gir en god fotograferingsopplevelse. Kameraet virker utrolig spontant og oppleves som veldig treffsikkert, både på eksponering og fokus.

I løpet av sommerferien fikk jeg prøvd kameraet i mange slags fotograferingssituasjoner, i kraftig sollys i fjellet, i gråvær og vind utmed havet, under grillaftener når dagene ble litt kortere igjen og det tidlige høstmørket kom smygende.

Det har vært imponerende å se hvor effektiv autofokusen er i dårlig lys – den er oppgitt til å skulle greie seg utmerket ned til -3 EV. Likeledes hvor treffsikker følgefokusen er. Det er dette Nikon kaller 3D Tracking, som kombinert med ansiktsgjenkjenning som har gjort at jeg har kunnet ta serieopptak av folk som er kommet både gående og løpende rett mot meg uten et eneste bilde med fokus på galt sted.

Helikopteret som fulgte NRKs sommertog inn på Oppdal stasjon i sommer fikk jeg også fotografer mange bilder av, med bare én fokusbom.

Nikon D7500
3D TRACKING: NRKs sommertog kjører inn på Oppdal stasjon, fotografert med Nikon D7500 med Nikons følgefokus, 3D Tracking, aktivert. Originalbildene er tatt som serieopptak med moderate to bilder i sekundet. Dette er bare tre utvalgte fra en lengre serie. Alle på ISO 400, lukkertid 1/1600 sekund og blender f/8, brennvidde 140 mm. Objektiv: Nikkor 18-140 mm DX f/3,5-5,6. Ingen problemer for autofokusen med å holde fokus fast på fronten på lokomotivet. Klikk for større bilde. (Foto: Toralv Østvang)

JPEG-bildene opplevde jeg som bortimot støyfrie i opptil ISO 6.400, som er bra. Graden av støyreduksjon kan justeres av brukeren, og jeg anbefaler at man eksperimenter litt her. Ellers kan man oppleve at litt for mange detaljer blir visket ut.

Speilreflekssøkeren er for øvrig ypperlig. Stort, klart og fint søkerbilde. De som har speilreflekskamera i forbrukerklassen, som for eksempel de rimeligste fra Nikon, vil oppleve det som å komme i en annen verden. Det blir rett og slett morsommere å fotografere når man ser motivet så godt.

Den berøringsfølsomme LCD-skjermen fungerer utmerket i Live View, og i denne fotograferingsmodusen kan man fastsette fokuspunktet i bildet med å tappe på skjermen.

Jeg har en tendens til å ende opp med å ta mange av bildene mine med «halvautomatisk» innstilling i form av blenderforvalg, for å holde kontroll på dybdeskarpheten. Trolig typisk for min generasjon å ville opprettholde en viss følelse av kontroll over fotografering.

LES OGSÅ: Nikon D500 i aksjon

Men erfaringene fra i sommer er også at man kanskje bør være litt mer villig til å stole på autoinnstillingene, selv på et et såpass profesjonelt kamera som Nikon D7500. Med Auto ISO og Auto AF – som vel å merke også kan påvirkes litt av brukeren ved at man setter opp minimum lukkertid før ISO-innstillingen endrer seg samt øvre og nedre ISO-grenser – kan man få flott bilder uten å måtte fomle med innstillingene. Greit å vite når man er på ferie og også skal ha tid til å være litt sosial innimellom all fotograferingen.

Jeg har heller ikke brukt de forhåndsvalgte motivprogrammene i noen særlig grad – portrett, landskap, barn, sport, blomstring og så videre. Men fra andre som har brukt D7500 i sommer har jeg fått høre at mange av disse innstillingene fungerer imponerende bra.

Nikon D7500
TO ETASJER: Rattet på venstre side har innstillinger i «to etasjer» og viser at her er kameraet innstilt på å ta enkeltbilder med blenderforvalg. (Foto: Toralv Østvang)

I den første delen av prøvefasen var jeg nødt til å bruke Nikons medfølgende (nedlastbare) programvare for å få åpnet bildene i Raw-format fra kameraet, siden hverken macOS-operativet på de bærbare Mac-ene jeg hadde med meg på ferie eller bildehåndteringsprogramvaren fra Adobe eller andre kunne lese disse filene. Raw-filene var i mange sammenhenger et fantastisk utgangspunkt for videre bearbeiding, med alt hva hjertet måtte begjære at informasjon i filene for videre bearbeiding. Førsteinntrykk av mange av bildefilene er gjerne at de er litt undereksponert, men Nikon har åpenbart valgt algoritmer som beskytter høylysområdene mot å bli blåst ut, og så kan brukeren – eller programvaren som brukes – etterpå justere opp skyggepartiene slik at balansen blir perfekt, og uten at man får med en masse bildestøy på kjøpet.

Nikons programvare er sikkert helt OK, det er bare det at jeg ikke har brukt den regelmessig og derfor ikke følte meg helt varm i trøya med den. Desto hyggeligere at Adobe var raskt på ballen med oppdatering av Lightroom og Photoshop med full støtte for Raw-bildene fra Nikon D7500. Med et firesifret antall D7500-bilder fra i sommer kan jeg vel kose meg med å «tweake» test- og feriebilder fra D7500 langt utover høsten, selv om kameraet for lengst er tilbake hos Nikon.

SnapBridge – ikke helt i mål

Jeg har tidligere kritisert kamerabransjen – sikkert med litt urettferdig bred penn – for å være fomlete i innføring av moderne digital kommunikasjonsteknologi i kameraene sine. Det har vært mye prøving og feiling, med løsninger som har vært kronglete å sette opp, lite brukervennlige og ustabile i bruk.

LES OGSÅ: Kamerabransjen – en gammelmannsbransje? 

Hos Nikon er det nå SnapBridge som gjelder. Dette er betegnelsen på Nikons løsning for trådløs overføring av bilder og informasjon fra kamera til mobil. Løsningen er blitt innført og har utviklet seg litt i rykk og napp – først bare tilgjengelig for Android, så også for iOS, men med klager om at løsningen har vært mer ustabil på den siste plattformen enn den første.

Nikon D7500
KNAPPER: Nikon D7500 har et godt utvalg betjeningsknapper også på venstre side (sett fra fotografens ståsted). (Foto: Toralv Østvang)

På Nikons kameraer er SnapBridge implementert litt forskjellig. På den rimeligste speilrefleksmodellen, D3400, er det bare en strømsparende versjon av Bluetooth-protokollen som benyttes. På D7500 fungerer både Bluetooth og WiFi, og sistnevnte har mye større overføringskapasitet, men WiFi tar også mye mer strøm.

Man kan sette opp kommunikasjonen slik at bilder overføres fortløpende etter hvert som de blir tatt, eller man kan kjøre en samlet overføringssesjon styrt manuelt fra enten kameraet eller mobile, med alle eller noen utvalgte bilder.

Man kan velge å overføre bare en to-megapikslers «forhåndsvisning» – preview – av bildene, eller bildene i full oppløsning. Det første er et greit valg hvis man bare ønsker bilder til videresending fra mobilen via sosiale medier. Tenker man derimot i større grad på overføringen som en måte å sikre seg en fullverdig backup av bildene så fort som mulig etter at de er tatt, tar overføringen ganske mye lengre tid. Jeg har ikke sittet med stoppeklokke her, men forsøket mitt på å overføre et tresifret antall bilder på minnekortet til mobilen ble en tålmodighetsprøve.

Så lenge kamera og mobil bare er sammenkoblet, men uten at noen aktiv overføring er i gang, er det Bluetooth-forbindelsen som er i gang, og den bruker svært lite strøm. Men større WiFi-overføringer kan tappe batteriet ganske kraftig, så her må man veie fordeler og ulemper opp mot hverandre.

Satser man på mye trådløs overføring når man er på farten, kan det hende man bør investere i et ekstra batteri. (Det bør man kanskje uansett, men det er en annen sak.)

Jeg har en liten SD-kortleser til min iPhone som i nyeste versjon gir USB 3.0-hastighet i overføring, og det er nok fortsatt en mer praktisk, om ikke så sømløs og elegant måte å gjøre det på.

Kameraene som har WiFi-oppkobling kan også fjernstyres fra mobilen via SnapBridge-appen.

LES OGSÅ: Nesten lydløs pulsmotor fra Nikon

Dommen min over SnapBridge er at løsningen fortsatt er litt kronglete, eller kanskje heller litt kranglete. Jeg opplevde at jeg stadig vekk måtte gå inn og manuelt gjenopprette forbindelsen. I løpet av ferien fikk jeg sjansen til også å teste ut løsningen på en Android-mobil fra Huawei, og jeg opplevde den løsningen som mer stabil.

SnapBridge er heldigvis en teknologi der forbedringer trolig kan implementeres både på app-siden og ved hjelp av firmware-oppgraderinger, så vi får bare oppfordre Nikon til å stå på hardt og forbedre sin mobilteknologi…

Bare ett minnekort

En del av kritikken mot D7500 i testomtaler og nettdebatter frem til nå har dreid seg om at kameraet bare har plass til én minnebrikke. Både D7100 og D7200 hadde plass til to. Nå må man velge den langt dyrere D500 hvis man ønsker en Nikon-toppmodell i APS-C/DX-format med to minnekort.

Nikon D7500
KRITISK PUNKT: Dette er en omstridt luke. Under luken skjuler det seg en SD-kortplass med plass for bare ett kort. (Foto: Toralv Østvang)

Det er all grunn til å anta at «tilbakeskrittet» skyldes Nikons behov for å differensiere klarere mellom D7500, for kravstore amatører og kameraentusiaster, og det mer profesjonelle D500. Noen sier det er smålig, og noen sier at D7500 dermed ikke kan brukes til seriøse fotooppdrag, som for eksempel bryllupsfotografering, der sikkerhet for at ingenting går galt står i første rekke.

Personlig synes jeg er det helt OK med bare én kortplass i et kamera som tross alt ikke markedsføres som et profesjonelt kamera til yrkesbruk. Jeg synes det er helt OK at Nikon har valgt å reservere fordelen med to kortplasser til D500-brukerne, som i større grad kan forventes å bruke kameraet sitt til fakturérbare oppdrag.

Selv om dobbelt kortplass både byr på praktiske fordeler, som for eksempel å lagre stillbilder på det ene kortet og video på det andre, JPEG-bilder på det ene og Raw-bilder på det andre og så videre, samt den økte sikkerheten med umiddelbar backup på kort nummer to, tror jeg ett kort er nok for de fleste av oss amatører og entusiaster. Jeg har brukt digitale kameraer siden rundt 1995 og kan ikke huske å ha opplevd en eneste gang at bilder er blitt ødelagt på grunn av kortfeil. Jeg innser naturligvis at det kan skje. Er man livredd for dét, får man spare litt til og kjøpe seg en D500 i stedet.

En mager trøst, kanskje, men faren for at bilder skal bli ødelagt mens man ennå er ute i felten er noe mindre i dag takket være muligheten til umiddelbar trådløs overføring til for eksempel mobilen man har liggende i lommen. Det kan riktignok være både tid- og strømkrevende, som jeg har vært inne på, men det er i hvert fall en løsning man kan ty til i påkommende tilfeller.

D7500 som videokamera

Nikon D7500 følger opp en tradisjon som Nikon har kjørt siden lanseringen av Nikon D90 for ni år siden, i august 2008. Kameraet revolusjonerte speilrefleksverdenen som det første speilreflekskameraet som også kunne ta opp video.

Nå var riktignok ikke Nikon konge på haugen særlig lenge, for bare en måneds tid senere kom Canon med sitt EOS 5D Mark II, som var det første Canon-speilreflekskameraet som kunne ta opp video.

For begge kameraene var det Full HD som gjaldt den gangen.

Nikon D7500
TO ETASJER: Rattet på venstre side har innstillinger i «to etasjer» og viser at her er kameraet innstilt på å ta enkeltbilder med blenderforvalg. (Foto: Toralv Østvang)

Nikon kan nå skryte av at D7500 er blant speilreflekskameraet som greier full 4K-oppløsning på videoopptakene, hvis man ønsker det.

Dette så veldig bra ut under kameralanseringen, og kameraet tar opp 4K-video med god kvalitet, bare så det er sagt. Men vi har en viktig begrensning her.

Nikon D7500 tar ikke opp 4K-video fra alle sensorpunktene på bildebrikken, men fra en beskåret del av brikken, med en beskjæringsgrad på 1,5x. Og når vi her dessuten snakker om en APS-C/DX-brikke som i utgangspunktet byr på 1,5x beskjæring sammenlignet med en fullformat/FX-brikke, sier det seg selv at sluttresultatet neppe kan måle seg med det man får ved 4K-filming med et fullformatkamera, spesielt et av dem som bruker størstedelen av bildesensoren. Det er riktignok ikke så mange som kan det – Sony a7S II er et jeg kommer på i farten som tar 4K av hele bildebrikken. Selv en tung aktør i dette markedet som fullformatkameraet Canon EOS 5D Mark IV har en 1,64x beskjæringsgrad av sine 4K-videoopptak.

Men i Nikon D7500s tilfelle snakker vi altså om en samlet beskjæringsgrad på 2,25x.

Har denne 4K-beskjæringen noen effekt utover den teoretiske svekkelsen av videokvaliteten? Ja, bildeutsnittet man får til rådighet, endrer seg også. Noe av det som har vært besnærende med å kunne bruke speilreflekskamera til videoopptak, har vært tilgangen på god vidvinkeloptikk til vesentlig lavere priser enn det man må kjøpe til profesjonelle 4K-videokameraer. Men med høy beskjæringsfaktor – crop factor – «forsvinner» mye av denne vidvinkeleffekten.

Jeg har lagt ved et par skjermdumper her som viser forskjellen på å filme det samme motivet i 4K-modus og i Full HD-modus med Nikon D7500. Her ser man at beskjæringsfaktoren slår kraftig inn.

Nikon D7500
4K OG FULL HD: Med 1,5x beskjæringsfaktor på 4K-opptak mister man mye av vidvinkeleffekten. Skjermdump fra videoopptak i 4K (til venstre) og Full HD (til høyre). Videoopptakene er tatt fra samme ståsted og med det samme objektivet, Nikons 35 mm DX-objektiv. (Foto: Toralv Østvang)

D7500 byr i tillegg på en digital vibrasjonsreduksjon som fungerer under Full HD-videoopptak, men ikke i 4K. Egentlig en litt uventet funksjon, for Nikon og erkerivalen Canon er jo kjent for å holde fast ved prinsippet om at vibrasjonsreduksjon er noe man skal oppnå ved optisk vibrasjonsdemping i objektivet, ikke ved elektronisk vibrasjonsdemping i kamerahuset – hvilket vil si via bildesensoren. Men det er nettopp det siste Nikon har bygd inn i D7500: Vibrasjonsdemping under videoopptak i Full HD-modus, altså med oppløsning på opptil 1920 x 1080 piksler, eller lavere.

Prisen man må betale er imidlertid igjen en viss beskjæring i forhold til bildebrikken. Den innebygde vibrasjonsdempingen betegnes som en tre-aksers elektronisk vibrasjonsdemping.

Vurdert som videokamera har D7500 også den ulempe at det er kameraets Live View-fokuseringsløsning som trer i kraft i stedet for den raske og effektive autofokusløsningen som brukes når man fotograferer på klassisk måte ved å følge motivet i den optiske søkeren. For under videoopptak er jo speilet vippet opp, og lyset kommer hverken fram til søkeren eller til autofokussensoren. Nå må disse oppgavene overlates til sensorer på bildebrikken isteden.

Nikon D7500
MENYEN: Menyoppsettet på Nikon D7500 er velkjent for dem som har en fot i Nikon-verdenen fra før. (Foto: Toralv Østvang)

Her har konkurrenten Canon med sin Dual Pixel-teknologi hatt et fortrinn i flere år allerede. Med D7500 kan det fortsatt bli en del fokusjaging frem og tilbake og også regelrett fokusbom, særlig i litt dårlig lys.

Oppsummert om D7500 som videokamera vil jeg hevde at selv om videobildene som sådan kan være flotte som bare det i mange tilfeller, har kameraet her noen iboende svakheter som gjør at fotoentusiaster som også er så videointeressert som jeg er, trolig bør velge et annet kamera til sine videoambisjoner.

Men hvis man bare ønsker å supplere fotografiene sine med en og annen videosnutt i ny og nå, holder naturligvis D7500 i lange baner. Og som sagt – videokvaliteten er ypperlig, særlig når man tar seg god tid, bruker stativ og kanskje fokuserer manuelt.

Konkurrentene

Den nærmeste konkurrenten til Nikon D7500 hos erkerivalen Canon er vel Canon EOS 80D, hvis vi holder oss i APS-C-klassen. 80D har vært på markedet en stund og har nok sunket en del i pris siden introduksjonen tidlig i 2016. Ifølge Prisjakt.no får man nå 80D-kamerahuset for litt i overkant av 10.000 kroner, mens Nikon D7500 ligger på rundt 14.000 kroner på det norske fotomarkedet. Konkurransefordelen som Canon 80D kan by på, er i første rekke dobbeltpikselløsningen i autofokussystemet, som gir svært rask autofokus i Live View og under videoopptak. Så hvis Full HD-video har høy prioritet, er 80D en tøff rival. Men kameraet greier ikke 4K-video, da.

LES OGSÅ: Canon fornyer sin «mini-speilrefleks»

Man kan også få Canon EOS 5D i Mark III-versjonen til under 16.000 kroner, hvis man er villig til å gå opp til fullformat, men da øker jo fort vekten og prisen på optikken også, så det er neppe noe reelt alternativ for dem som teller på knappene om de skal kjøpe D7500.

Nikon D7500
OPTIKKEN: Objektivene som ble levert sammen med testkameraet: To kjekke DX-kameraer, til venstre den kompakte 35 mm-vidvinkelen med lysstyrke på f/1,8, og zoomobjektivet med brennviddeomfang på 18-140 mm. (Foto: Toralv Østvang)

Hva med Pentax? Den nyeste modellen derfra er Pentax KP til vel 12.300 kroner. I testomtaler har kamerat fått god kritikk for bildekvaliteten, men litt kjeft for at autofokusen kan være noe langsom.

På den speilløse siden av gangen finner vi trolig APS-C-kameraet Sony a6500 til rundt 15.000 kroner som en konkurrent, ikke bare på pris, men også på hastighet.

Olympus OM-D E-M-kameraene er blant konkurrentene på FourThirds-markedet, selv om toppmodellen der, OM-D-E-M1 Mark II, ligger i et noe høyere prissjikt.

Panasonic har ingen direkte konkurrent i D7500-prissjiktet. Panasonic Lumix DC-GH5 er vesentlig dyrere, og mange av de andre speilløse systemkameraene fra Panasonic ligger på et vesentlig lavere prisnivå i en mer rendyrket forbrukerklasse.

Nikon D7500
ALLROUND-ZOOM: Nikon D7500 fotografert med zoomobjektivet som fulgte med testkameraet, Nikons 18-140 mm allround-zoom. En hendig kombinasjon. (Foto: Toralv Østvang)

Fujifilm har forkjempere som taler varmt for bildekvaliteten der i huset, men både X-Pro2 og X-T2 ligger i et noe høyere prissjikt. Nye X-T20 kan imidlertid angripe nedenfra, blant annet med rundt 4.000 kroner lavere pris, men også dét kameraet har høstet kritikk for at autofokusen sliter litt i dårlig lys og at 4K-videokvaliteten ikke er helt på topp.

Det er sikkert andre konkurrenter som burde ha vært tatt med i betraktningen også, men alt i alt ser det ut til at Nikon D7500 står forholdsvis sterkt i sitt sjikt av kameramarkedet.

Konklusjon

Dommen min over Nikon D7500 var vel for så vidt klar allerede i innledningen av denne artikkelen, men jeg håper nå å ha fått begrunnet påstanden grundig – at Nikon D7500 er et av de ypperste APS-C-speilrefleksene på markedet.

Selv de beste produktene på markedet har imidlertid også gjerne noen minuspunkter. Her er mine pluss- og minuspunkter:

Pluss

  • Et raskt kamera både i oppstart, autofokus og når det gjelder serieopptak.
  • Mye større buffer enn forgjengerne for opptak av større bildeserier, rundt 100 bilder i én serie i JPEG og cirka 50 Raw-bilder.
  • Meget høy bildekvalitet med et imponerende stort dynamisk omfang.
  • Ergonomisk betjening, modusvelger med låseknapp som forhindrer utilsiktede endringer og forholdsvis greit menysystem.
  • Grei betjening ved hjelp av den berøringsfølsomme LCD-skjermen.
  • Greit kompromiss på størrelse og vekt i forhold til ytelsen og kameraklassen som kameraet hører hjemme i.
  • Enormt utvalg av optikk.
  • Bra 4K-videokvalitet.

Minus

  • Kun én SD-kortkplass.
  • Ingen mulighet for ekstra batterigrep.
  • 4K-video tas opp fra bare en liten del av bildesensoren.
  • Litt langsom autofokus i Live View og under videoopptak.

Anbefales

Sluttsummen er uansett at Kamerablogg.no anbefaler Nikon D7500 for alle kameraentusiaster som fortsatt synes det er helt OK å fotografere med speilreflekskamera – eller som kunne tenke seg å begynne med det igjen.

Prisen

Her er cirkaprisene basert på informasjon fra Prisjakt.no:

  • Nikon D7500 kamerahus: Cirka 14.000 kroner
  • Pakkeløsning som prøvd: Nikon D7500 kamerahus + 18-140 mm f/3,35-5,6 VR: Cirka 17.700 kroner.
  • Nikon Nikkor AF-S DX 35mm f/1,8 G: Cirka 2.000 kroner.
Nikon D7500
KOMPAKT: Uten påmontert zoomoptikk – her med Nikons 35 mm DX-objektiv – er Nikon D7500 forholdsvis kompakt kamerautrustning å ta med seg, selv om det naturligvis ikke kan måle seg med mange av de mer kompakte speilløse konkurrentene. (Foto: Toralv Østvang)
Advertisements
Nøkkelord: × × × × × × × ×

2 kommentarer

  1. Pingback: D850-etterspørselen større enn ventet – Toralv Østvangs kamerablogg

  2. Pingback: Alt om nye Nikon D850 – Toralv Østvangs kamerablogg

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: